Mye blir gjort av programmet vi bruker, men allikevel, noen ganger må vi ikke la oss lure av det enkle. Noen ganger må man nemlig være ganske lur for å forstå noe skikkelig enkelt. La oss tenke steinalder. La oss tenke ild. Det å gni to pinner sammen for å lage ild er jo ikke hjernekirurgi i den forstand. Enhver idiot kan jo få til det! Men det forutsetter at vi kjenner resultatet.
La oss si at du lever for flere tusen år siden, og ild er noe som kommer fra lynnedslag. Massive og skremmende eksplosjoner som skjer i skyene hvor en ildstråle slår ned i høye trær som en eksplosjon. Hvis noen da kommer og sier til deg at det å gni to pinner sammen kan lage ild på samme måte som lyn, da er det vel fort å tenke at dette høres ut som en «karamellkake-idé»?
Uansett hvem det var som satt der i fortiden og gned to pinner sammen, sikkert i utkanten av gruppen; uglesett og idioterklært, var det nok mange som sa: «Gi opp! Det kommer aldri til å ta fyr!» «Umulig! To pinner kan aldri lage flammer som lyn!» Men sannheten er at de tok feil. Det tok fyr.
Kunst og det å skape ild følger ofte de samme reglene, det virker umulig helt fram til noen faktisk gjør det. Det er derfor viktig å huske på at det å kopiere en Banksy, og det å lage en Banksy, ikke er i samme kategori. Det er hva Picasso kan ha ment da han sa at den dårlige kunstneren kopierer, mens den gode kunstneren stjeler. Det handler om å gjøre det til sitt eget! Du må «eie» ideen. Men er det allikevel greit å gjøre det så enkelt som Banksy? Og bare ta Picasso sin setning, krysse den ut, og si at det nå er Banksy sin? Eller burde en gjøre som Géricault, og holde seg til tradisjonen og ikke stjele fra andre?
Eller vent…
